Dette er et utdrag av Bilsportboken 2008. RØD tekst angir at det er endringer i teksten fra foregående år.

Grønne sider - Teknisk reglement for crosskart

Grå sider - Konkuransereglement

Blå sider - Mesterskap og cupreglement

Utgiver: Norges Bilsportforbund Postboks 60 Bryn, 0611 Oslo Telefon: 23 05 45 00 - Telefax: 23 05 45 10

 

Teknisk reglement for crosskart

 

TEKNISK REGLEMENT


Teknisk reglement for crosskart 2008

Angående endringer:

*Rød tekst = Ny tekst fra 2008

§ 314

1. Klasseinndeling
85ccm - Motor max 85ccm, 1 sylindret, 2-takt m/gir
125ccm - Motor max 128ccm, 1 sylindret, 2-takt m/gir.
250ccm - Motor max 255ccm, 1 sylindret, 2-takt m/gir.
650ccm - Motor max 660ccm, 1 sylindret, 4-takt m/gir

En ny klasse for barn ned til 7 år planlegges testet ut i løpet av 2008 sesongen. Reglement som i 85 klassen med unntak av følgende:
*Aldersgrense 7 - 11 år
*Motor skal være en 4-takts Honda GX 270 m/ slurreclutch, 9hk
*Dreving skal fastsettes slik at toppfarten begrenses til 60 km/h.
*Startnummer fra 1 og oppover

2. Vekt
Bilens minimumsvekt med fører får under trening og løp aldri understige følgende:
Klasse 85...............................Minimum 230kg ( 100kg )
Klasse 125 - Inntil 128ccm - Minimum 245kg
Klasse 250 - Inntil 255ccm - Minimum 260kg
Klasse 650 - Inntil 510ccm - Minimum 260kg
- Inntil 560ccm - Minimum 270kg
- Inntil 610ccm - Minimum 280kg
- Inntil 660ccm - Minimum 290kg

Vekt i parantes gjelder minimumsvekt på framaksel. Veiing av minimumsvekt på framaksel skal foregå med karten i horisontalt plan med førerens hjelm i kontakt med nakkestøtten bak, begge hendene i grep rundt rattet og bena bak pedalene.
Eventuell ballast skal være skikkelig festet med skruer i chassis, max 2 kg pr enhet.

3. Startnummer
Tildelt startnummer skal være lett synlig på bilens begge sider og forfra. Startnummerets størrelse: Høyde minimum 20cm. Strekbredde: minimum 3 cm.
Føreren beholder samme startnummer hele sesongen. Startnummer tildeles i.h.t. plasseringen i foregående års NM / Norges cup. Nye førere får fortløpende nummer etter sistemann på resultatlisten. Numrene deles ut av Norsk crosskartforening ( se adresse bak i boka ) Numrene skal være 3-sifrede, svarte tall på hvit bunn. Det første tallet skal indikere klasse.
85ccm klassen tildeles nummer fra 51
125 ccm klassen tildeles nummer fra 101.
250ccm klassen tildeles nummer fra 201.
650 ccm klassen tildeles nummer fra 601.

4. Ramme
Chassiet skal være oppbygd av en rørkonstruksjon bestående av runde eller firekantede rør av stål. Bærende deler av chassiet skal bestå av min.30x2 (runde rør) eller 30x30x2(firkantrør) der ikke annet oppgis. Rør skal være av presisjonstype DIN 2391, DIN 2394 eller DIN 2395.
Fra hovedbøylen skal det gå to beskyttelsesbuer forover og bakover. Det skal benyttes runde stålrør, minimum 25 x 2 mm (fig.1 og 2). Begge fremovergående bøyler skal være sammensveiset og skal kunne åpnes for enkel inn- og utstigning. Låsing og åpning skal skje uten bruk av verktøy samt at låsen skal være tilgjengelig for banemannskapene.
Avstanden mellom fremovergående og bakovergående bøyler får ikke overstige 300 mm (fig.2). Mellom beskyttelsesbøylene bak og frem til hovedbøylen skal det i førerens hodehøyde finnes et rør (25 x 2 mm) som beskytter for event. påkjenninger bakfra eller fra siden. Fra hovedbøylen og til fremovergående bøyle skal det finnes rør på begge sider som skal hindre at konkurrentens hjul kan trenge inn på førerplassen (fig. 1 og 2). Rør som føreren kan slå hodet i skal være polstret.
Sveising og rørbøying skal være utført på en fagmessig måte. Rør eller andre deler som tilhører chassiet eller bøylen får ikke være laget av lettmetall. Mellom førerens hjelm og hovedbøylen skal det være en vertikal avstand på min. 50 mm.
Rammenummer skal være slått inn i selve chassiet (ikke åpningsburet). Nummeret skal være tydelig og lett tilgjengelig.
Ingen deler av chassiet får befinne seg utenfor hjulenes ytre begrensning ( se fig 4 ) Dette gjelder selv om maxmål ikke utnyttes. Unntak er eventuell støtfanger bak ( se pkt 6 ). Ingen deler av chassi får ha skarpe kanter eller være konstruert slik at det kan skade konkurrentenes karter.

5. Gulv
Gulv skal minimum dekke førerens ben og stol. Min. 2 mm stålplate eller 3 mm aluminiumsplate kan brukes. Gulvet skal være skrudd fast i chassiet.

6. Støtfanger
Det er tillatt å montere støtfanger bak. Støtfangeren skal ikke være en del av det bærende chassiet ( se pkt 4 ) og anbefales skrudd fast til baksving eller chassiet slik at den kan demonteres. Matrialvalg er fritt, men skal ikke overstige tilsvarende rør brukt i bærende rør konstruksjoner. I bredde skal skal det være minimum 20mm fra hjulenes ytre begrensning og inn til enden av støtfangeren. ( gjelder selv om max mål ikke utnyttes ). I lengderetning skal støtfangeren monteres så nær bakhjulene som mulig med max lysåpning på 40mm.
Støtfangeren får ikke ha skarpe kanter eller være konstruert slik at den kan skade konkurrentenes karter.

7. Dekk og felg
En crosskart skal ha 4 hjul. Felger skal ha en minimums bredde bak på 8" og foran 5", ellers fritt. Dekkene får ikke være mer slitt enn at mønsteret er synlig. All form for skjæring og / eller endring av det orginale dekkmønster er ikke tillatt hvis ikke annet er nevnt. Dekkene skal være tilgjengelig for alle hos forhandler i Norge.

Følgende dekk kan brukes i alle klasser:
Bak: Maxxis 225/40-10 32N C9273
Foran: Maxxis 165/70-10 27N C9272

Følgende dekk kan brukes i klasse 250 og 650:
Bak: Goldspeed 225/40-10 32N C9203 397
Foran: Goldspeed 165/70-10 27N C9205 397

8. Bilens mål
Hjulenes ytre begrensning får ikke overstige en bredde på 1500mm og lengde på 2100mm ( se fig 4 ). Ingenting får gå utenfor unntatt deler av karrosseri / skjermer ( se pkt 20 ) og støtfanger bak ( se pkt 6 ) Disse tingene får dog ikke befinne seg mer enn 200 mm utenfor hjulenes ytre begrensning ( gjelder selv om maxmål ikke utnyttes ) og skal uansett ikke føre til at bilens max ytre mål overstiger en bredde på 1500mm og en lengde på 2500mm.

9. Hjuloppheng
Opphengsarmer for fram- og bakhjul er fritt. Dog skal bakhjulsopphenget lages som en enhet, dvs at begge opphengene ikke får være leddet mellom hverandre ( se fig. 8 og 9). Ingen detaljer får være tilvirket i lettmetall. Kjedestrammer/lagerholder i aluminium tillates på biler bygget/registrert tom år 2000. På nyere biler tillates dette ikke.

10. Fjærer, støtdempere
Dette skal finnes. Konstruksjon er fri.
I 250 og 650 klassen er type støtdemper fritt
I 125 klassen tillates ikke støtdempere med utvendig justering av kompresjon og retur.
I 85 klassen som i 125, men det er i tillegg ikke tillatt med gassdempere.

11. Motor
Veivhuset med girkassen integrert, skal være fra en serieprodusert motorsykkelmotor.
Motoren plasseres på høyre eller venstre side (fig.5). Maks. 1 sylinder.
Trimming er fritt innenfor kubikkgrensen med unntak av følgende:
A) Bruk av turbo, kompressor og lystgass er forbudt i alle klasser.
B) Elektronisk innsprøyting er forbudt i alle 2-takts klasser
C) I 85 klassen er all form for trimming forbudt. Alle motorkomponenter skal være orginale i alle ledd. Unntak er luftfilter og eksosanlegg som kan kappes bak kammer for å tilpasse retning av lydpotte. Motorer som stammer fra "replicasykler" ( fabrikssykler produsert i små serier) er forbudt.
D )I 125 klassen skal restriktor / strypebrikke være montert hvis forgasseren er større enn 28mm. Restriktor / strypebrikke skall være av metall og ha en min / max bredde på 5 - 20mm og en innvendig diameter som ikke overstiger 28mm. Den sylindriske delen skal ha en min bredde på 4mm. Altså blir konens lengde max 16mm. Strypebrikke skal være montert mellom forgasser og isolerflens til sylinder.

12. Bensintank
Tanken skal være av metall eller formstøpt plast. Tanken skal være festet og beskyttet i rammen Den får ikke være festet i bilens gulv. Påfyllingslokket skal være tett. Avlufting skal være ordnet slik at bensin ikke lekker ut om bilen velter (enveisventil). Hvis plasttank brukes, skal denne være av ferdigkjøpt type, eks. gokart-tank. Slanger for tilførsel av bensin samt lufteslanger til tank skal være av en type som er beregnet for bensin, altså ikke type plast.

13. Eksosanlegg
Eksosanlegg med lydpotter skal finnes. Dette behøver ikke være originalt.
Lydnivået får ikke overstige 100 dB. (A) målt 50 cm fra eksosrørets munning i 45° vinkel mot eksosrørets retning. Ved måling skal motorens turtall være 5750 omdr./min. for to-taktsmotorer og 4500 omdr./min. for fire-takts motorer.
Eksosrørets utløp må være bak førerstolen og peke loddrett ned mot bakken. Siste del av utløpet skal bestå av et rett rørparti med en lengde som tilsvarer minimum 1,5 ganger ytterdiameter på røret. Målt langs røret skal dette rette partiet ikke avvike mer en max 10 grader fra loddrett posisjon, dette gjelder også sett bakfra. Enden av røret skal være kappet vannrett. ( se Figur 13.1 ) Lyddemperen skal være skikkelig pakket med lydwatt, sjekk dette ofte. Husk at lydemper uten lydwatt gir mindre effekt. Eksosanlegget må ikke stikke ut bak bakre begrensning av bilen. Det må være mest mulig beskyttet av ramme / karrosseri slik at det ikke utgjør en utstikkende fare for konkurrentene


14. Startsystem
Motoren får ikke ha annet enn originalt startsystem.

15. Kjølesystem
Dette er fritt. Dog skal radiator, slanger osv. være festet slik at personskader unngås. Radiator skal være festet og beskyttet i bilens chassie.

16. Elektrisk system
Alle biler skal ha hovedstrømbryter som bryter strømkretsen, også tenningen. Bryteren skal sitte lett tilgjengelig for fastspent fører og event. funksjonærer. Bryteren skal ikke være av fjærende type som går tilbake til startposisjon. Bryteren skal sitte på samme side som motoren. Bryteren skal merkes med en blå triangel, hvor sidene skal være 6cm samt rødt gnistremerke og AV/PÅ. (Se fig.10).
MINI: Dødmannsbryter skal finnes, monteres på utsiden

17. Kraftoverføring
Fremdriften skal skje med kjede uten mellomdrev mellom motorens og bakakselens drev. Bakakselen skal være laget i ett stykke stål. Den får ikke være laget av lettmetall. Drev og kjedebeskyttelse skal monteres slik at personskader unngås. Utvekslingsforhold mellom motor og drivhjul er fritt.
I 85cc klassen skal utveksling være slik at kartens toppfart aldri overstiger 80km/h.

18. Bremser
Bremsene skal kun virke på bakhjulene i klasse 85, 125 og 250. Bremsene skal være effektive. Ellers fritt. Håndbrems el. som hindrer at karten siger fremover på startplaten skal finnes.
I 650 klassen skal bremsene i tillegg virke på framhjulene. Det skal være et hydraulisk system med 2 seperate kretser, en krets for framhjul og en krets for bakhjul. Mulighet for å justere bremsekraft fordelingen mellom disse 2 kretsene skal finnes.

19. Styring
Styringen skal skje med ratt.. Styringssystemets konstruksjon er fri. Det skal være en sikker og effektiv konstruksjon, uten store dødganger.

20. Karosseri / Skjermer
Chassiet skal minimum være belagt med karrosseri ( plater eller plastmateriale ) på oversiden foran førerstolen samt på begge sider mellom hjulene. Ut over dette er utforming av karrosseri og skjermer fritt så lenge det befinner seg innenfor bilens max ytre mål og ikke hindrer førerens utsikt ( se pkt 8 ). Alle deler av karosseri / skjermer som går utenfor hjulenes ytre begrensning ( gjelder selv om maxmål ikke utnyttes ) får ikke være laget av metall. De får heller ikke ha skarpe kanter eller være konstruert slik at de kan skade konkurrentenes karter. Aerodynamisk utstyr kan monteres

21. Førerstol
Førerstolen skal være festet til bilens chassis og må være slik utformet at det gir føreren effektiv støtte. Stolen skal gi en god kjørestilling. Stol med intrigert nakkestøtte anbefales. Der det brukes lav stol kreves det at avstanden til polstret tverrør bak ikke er større enn at det kan nås ved å bøye hode bakover uanstrengt når fører sitter fastspent i stolen med hjelmen på.

22. Sikkerhetssele
Sikkerhetsselen skal være 4-punkts. Ingen punkter skal ha samme festebolt. Festene skal være skikkelig dimensjonert og festet til bilens chassis. Se § 304.8.

23. Sikkerhetsnett
Nettet skal gå fra fremadgående bøyler og ned til begge sider. (Fig. 1 og 2). Nettet skal være av syntetfibermateriale. Maskene får ikke overstige 60 mm. Mellom bøylene foran føreren kan det monteres et sikkerhetsnett i stål, under forutsetning av at begge bøyler kan åpnes uten å demontere nettingen.

24. Kommunikasjon
Speil, lykter og vindskjerm er ikke tillatt.

25. Instrumenter
Instrumenter er tillatt, men de skal være plassert og utformet så ingen skarpe kanter kan forårsake skade.

26. Oljeoppsamler - Bensinoppsamler
Motorer med veivhusventilasjon skal ha oljeoppsamlingstank med min. volum 0,5 liter. Utluftingsslanger fra forgasser skal munne ut i en oppsamlingstank med volum min. 0,5 liter. Både oljeoppsamler og bensinoppsamler skal være tømt ved framkjøring til start.

27. Tauekrok
Karten skal være utstyrt med en tauekrok foran med en indre diameter på minimum 30mm. Kroken skal være godt synlig.



                        

 

Konkuransereglement

 


KONKURRANSEREGLEMENT FOR CROSSKART

Reglement for crosskart 2008


Angående endringer:

Rød tekst = Endringer i 2008

§ 604

1. Krav til deltaker / Ledsager
Deltageren skal ved alle konkurranser og organisert trening ha førerlisens for crosskart eller andre former for lisens i.h.t "lisensens gyldighetsområde" s. 17. Engangslisens kan benyttes.
Før første gangs deltagelse i konkurranse og organisert trening skal deltager ha undervisning i flaggsignal, sikkerhetsregler og bestemmelser om reglementert kjøring. Juryleder/løpsleder har ansvaret for at slik undervisning vil bli gitt. Det kreves ikke førerkort i noen klasser.
Det kreves obligatorisk anmelderlisens for ledsager til utøvere under 15 år. Lisensen er personlig, og må derfor utstedes i ledsagerens navn. Anmelder melder på deltakeren og har det fulle ansvaret for denne under løpet ( NSR § 60 ). Innehaver av ledsagerlisens kan kun anmelde èn fører i løp med mindre utøverne er søsken. I forbindelse med trening kan innhaver av ledsagerlisens ha ansvaret for inntil to førere. Ledsager kan ved skriftlig fullmakt overføre ansvaret til annen. Denne må være over 18 år og inneha gyldig lisens. Som ledsagerlisens godkjennes anmelderlisens i henhold til NSR § 52, dvs. enhver nasjonal- eller internasjonal lisens med unntak av vognlisens.
Anmelder er underlagt de samme plikter og rettigheter som andre lisensinnehavere i NBF
( NSR § 19 ). For øvrig henvises det til NSR kap.6 (Bestemmelser angående anmeldere og førerlisenser).

2. Aldersgrenser

85ccm: F.o.m det året man fyller 9 år, og t.o.m. det året man fyller 13 år.

125ccm: F.o.m. det året man fyller 12 år, og t.o.m. det året man fyller 16 år.

250ccm: F.o.m. det året man fyller 15 år.

650ccm: F.o.m. det året man fyller 16 år.

En ny klasse for barn ned til 7 år planlegges testet ut i løpet av 2008 sesongen. Reglement som i 85 klassen med unntak av følgende:
*Aldersgrense 7 - 11 år
*Motor skal være en 4-takts Honda GX 270 m/ slurreclutch.
*Dreving skal fastsettes slik at toppfarten begrenses til 60 km/h.
*Startnummer fra 1 og oppover


3. Konkurransebestemmelser.
3.1 Klasseinndeling

Det konkurreres i 4 klasser: 85ccm, 125ccm, 250ccm og 650ccm. Volumklassene kjører adskilt. I de tilfeller hvor det er færre enn 4 deltagere i en klasse kan det samkjøres med nærmeste klasse. Dette avgjøres av arrangører, fortrinnsvis ut fra ønsker fra førerne. Også i disse tilfeller føres det separat resultatlister for hever enkelt klasse.
MINI: Kjøres uansett alene

3.2. Konkurranseform.
Det kjøres inntil 3 innledende omganger og finale(r). Hvert enkelt heat i innledende omganger skal kjøres med inntil 6 deltakere, og skal være min.3000 m. I finalen(e) kjøres 2 runder mer enn i de innledende omgangene.
Poengene i innledende omganger beregnes slik: Fra 1. til 6. plass: 10 - 7 - 5 - 3 - 2 - 1.
For at en deltaker skal få tellende resultat (poeng) i innledende omganger, kreves det at deltakeren har fullført de stipulerte antall runder når målflagget vises. Ved poenglikhet avgjøres rekkefølgen gjennom antall heatseiere, andreplasser osv. Ved fortsatt likhet er resultatet oppnådd i siste omgang avgjørende. Ved fortsatt likhet gjelder resultatet oppnådd i nest siste omgang osv. Ved fortsatt likhet foretas loddtrekning.
MINI: Kun oppvisning, arrangør bestemmer selv traselengde og trasevalg. Det anbefales at trase legges slik at lange rettstrekker unngås.

3.3. Start.
Starten skal være stående. I innledende omganger stiller inntil 6 biler fordelt på tre rekker. Deltakerne stiller èn omgang i hver rekke. Heatoppsett for alle innledende omganger settes opp før løpet starter. Beste startposisjon skal være på samme side av banen som retningen av første sving. Dataprogram for heatoppsett finnes på www.crosskart.com
I finaler stiller inntil 9 biler til start med 3 biler i bredden i hver rekke.
Avstand mellom rekkene skal være 6 meter. Er startplaten for kort kan denne avstanden senkes.
Deltaker som har høyest poengsum etter samtlige innledende omganger, har førstevalg av startspor i angjeldende finale, deretter velger deltaker med nest høyest poengsum osv. Ved poenglikhet, foretas loddtrekning om førsteretten til å velge startspor.
De som rykker opp fra tidligere finale, velger sist, men i den rekkefølge de kom i mål i finalen. Dersom flere bryter i en finale, går den foran som kar kjørt lengst distanse i finalen.

3.4. Startsignal.
Start skjer ved lyssignal i henhold til flaggreglementet § 267 pkt. 3.3. Ved svikt benyttes flagg.

3.5. Starthjelp.
Når crosskarten er ført frem til sin plass på startplata kan føreren hvis det er behov motta hjelp til start av motor. Når motoren er startet skal medhjelper straks trekke seg bakover bak crosskartene og ut av startplata.
Fører som får stopp på sin motor, skal gi tydelig tegn om dette ved å heve begge armene over buret. Starteren kan gi tillatelse til ny oppstart. Hvis starteren ikke gir tillatelse til ny oppstart, skal crosskarten fjernes fra startplaten før starten gjennomføres i henhold til § 245.
Hvis føreren kveler motoren eller av andre grunner har fått stopp på motoren når grønt lys er gitt kan han motta starthjelp på nytt. Starteren kan stoppe dette hvis det utgjør en risiko. Signal om at ny oppstart ikke tillates skal gjøres ved at det grønne lyset slås av eller annet signal gis fra startfunksjonærer. Ved stopp ute på banen er det ikke tillatt å få hjelp til å komme videre med hjelp fra verken medhjelper eller fungsjonær, dette gjelder uansett om motor går eller ikke. Karten skal dog hvis det er mulig flyttes utenfor banen slik at gulflagg kan opphøre.

3.6. Finaler.
Det kreves min. 22 deltakere for C-finale, 15 for B-finale og 4 for A-finale. Maks. antall startende i en finale er 9. Ved B- og C-finale rykker de to beste opp til neste finale. Blir en finaleberettiget deltaker forhindret i å starte i angjeldende finale, skal han likevel ha sisteplassen i denne finalen (og kan således ikke erstattes av en annen ved oppstilling til start). De som ikke har oppnådd finalerett, skal plasseres på resultatlisten i henhold til rekkefølgen i kvalifiseringsomgangene.
Den som ikke har oppnådd poeng i minst en innledende omgang, får ikke delta i noen finale.
Resultatlisten skal settes opp klassevis i henholdsvis 85, 125, 250 og 650 ccm.


3.7. Baner
Konkurranse/trening kan arrangeres på bilcross-, rallycross- og rundbane samt bakker godkjent for crosskart. Bane- og sikkerhetsforskrifter skal være i henhold til § 230 og § 265.

3.8 Trening
På NM / NC løp er arrangør pliktig til å sette av tid til trening før løpet starter, minimum 3 runder pr fører. Treningen er frivillig. Deltakerne slippes ut på banen en og en med rikelig avstand.

3.9 Tyvstart
Ved tyvstart skal vedkommende starte en kartlengde lenger bak. Ved andre gangs tyvstart skal vedkommende utvises fra heatet.

4. Protester/appeller.
Bestemmelsene vedrørende protester/appeller er i henhold til NSR kap.11 og 12. Protestfrister angitt i § 95. Når det gjelder protestfristen på premielisten (resultatlisten), er den for crosskart 15 min. Det understrekes at eventuell uenighet i en arrangørs avgjørelse kun kan uttrykkes ved nedleggelse av protest. Likeledes kan uenighet i juryavgjørelse kun uttrykkes ved bruk av appellmuligheten

5. Startoppstilling



 


 

 

Mesterskap og cupreglement

 


Norgesmesterskap for crosskart 2008

1. Innbydelse
Det arrangeres individuell NM i crosskart. I tillegg til bestemmelsene i NSR (inkl. § 604 Reglement for crosskart) og den enkelte konkurranses tilleggsregler, arrangeres mesterskapet etter følgende regler.

2. Deltakere
Mesterskapet er åpent for førere som innehar gyldig lisens for crosskart fra Norge, Sverige og Danmark. Minste antall deltakere, dvs. de som er godkjent av teknisk kontroll, skal i NM løp være 4 i klassen for at løpet skal være tellende. Er deltakerantallet mindre enn 4 utgår løpet fra mesterskapet.

3. Tillatte biler
Biler som er konstruert i overensstemmelse med teknisk reglement for crosskart. Bilene kan kun delta i en volumklasse.

4. Klasser
Det innbys til deltakelse i følgende klasser:
Klasse 250 ccm
Klasse 650 ccm

5. Bedømmelse
Mesterskapet gjennomføres etter poengberegning. Arrangeres det 6 løp er de 5 beste tellende. Arrangeres det 5 løp er de 4 beste tellende. Arrangeres det 4 løp eller færre, er alle tellende. Siste løp i mesterskapet har status som finale og skal være tellende uansett. Blir finalen avlyst, skal det være valgfritt hvem av de kjørte resultater som kan strykes.
NBF ved RCS har anledning til å oppnevne tilleggs løp og stryke oppsatte løp.
NM vinner blir den fører som har oppnådd den høyeste poengsum totalt.



6. NM-løp se
terminliste for siste oppdatering.

www.nmk.no/aremark
www.knasolor.no
www.nmk.no/bergen
www.nmknord-osterdal.no
www.ngjr.no


7. Poengberegning
Poengberegning i mesterskapet deles ut etter følgende skala: 30 - 27 - 25 - 23 - 21 - 19 - 17 - 15 - 14 - 13 - 12 - 11 - 10 - 9 - 8 - 7 - 6 - 5 - 4 - 3 - 2 - 1, slik at nr 1 får 30 poeng og nr 22 får 1 poeng. Poengberegningen foretas av NBF ved Rallycross seksjonen. Det kåres en NM-vinner i hver klasse, og vinner er den som har oppnådd høyest poengsum. Ved poenglikhet mellom to eller flere førere, går den fører foran som har flest antall 1.plasser, deretter 2.plasser osv. Ved fortsatt poenglikhet legges resultatet fra siste løp i cupen til grunn.

8. Premiering
De tre beste sammenlagt, premieres av NBF.

9. Protester
Protester leveres på vanlig måte for behandling av stevnets jury. Poengberegningen som foretas av NBF skjer først etter at eventuelle protester/appeller er avgjort, og det kan således ikke nedlegges protest på beregningen. Eventuelle appell mot beregningen kan foretas som fastsatt i kap.11

10. Alternativspor
Alternativspor skal ikke kjøres på NM / NC runder